Møtemonsteret

Møtemonsteret kan ødelegge presentasjonen din. Det må rett og slett temmes - og det finnes noen enkle knep som kan hjelpe deg. 

Vanskelige møtedeltakere er kanskje den største utfordringen du har, når du planlegger en presentasjon. Alle dine forberedelser kan vise seg å være forgjeves, dersom du ikke er forberedt på å møte det jeg kaller - Møtemonsteret.

Finnes det gode knep?

Ja, å temme Møtemonsteret er en komplisert øvelse med mange ukjente variabler, men det finnes faktisk gode knep for å klare det. Her følger noen enkle tips jeg selv har hatt stor suksess med, for å få selv den vanskeligste personen i møterommet på ”mitt” lag.

Identifisere Møtemonsteret i god tid

Hvem er han? Eller hun? Ofte vet du det på forhånd, men hvis ikke - klarer du å gjøre litt research? Hva er det denne personen liker - og ikke liker? 

Sørg for at du ikke sier eller gjør ting i din presentasjon, som personen garantert vil irritere seg over! 

Ca en uke før...

En liten uke - noen få dager - før møtet skal finne sted, sørger du for å stikke innom kontoret til akkurat denne personen. Hvis det er en kollega, da. Snakker vi om en kunde - ringer du. 

Det kan gjerne oppleves litt spontant - a la : ”Du…? Kan jeg spørre deg om en ting..?”

Så stiller du et spørsmål og ber om hans/hennes vurdering. Det bør handle om noe som er tilknyttet til presentasjonen - den du skal holde om kort tid. Ikke velg en vanskelig problemstilling, men heller ikke så enkelt at svaret er opplagt.

Lytt (ikke argumentere mot!) interessert til svaret som kommer - finn frem en penn og notere, evt. Så sier du høflig takk, og forsvinner. Eller legger på ... .- )

Ikke for hyggelig

Blir samtalen hyggeligere enn du forventet, kan du strekke den noen minutter, men ikke overdriv.

Rekker du  å gjenta denne øvelsen en dag eller to før presentasjonen, er det fantastisk bra. Gjør det - med et annet, lignende spørsmål.

Hvis du er like heldig som meg, vil du oppleve av monsteret allerede er blitt betydelig tammere, uten av han/hun selv er klar over det.

Dagen er kommet

Innledningsvis i din presentasjon passer det ofte å si litt om prosessen. Beskriv den for møtedeltakerne - og husk å takke for gode innspill underveis. Vær kort.

Den eneste personen du ”husker” å peke på eller nevne ved navn - er selveste monsteret. Gjør det litt uformelt - ikke skryt, men smil og nikk til vedkommende.

(Monsteret kan ta æren! Tro meg - det kan skje fantastiske ting!)

Det interessante er nemlig følgende: Møtemonsteret vet nå at alle i rommet også vet - at dere har snakket sammen på forhånd. Og minst like viktig - ingen av de andre vet hvor mye, eller hvor lite dere har snakket sammen!

Dermed er det lett for monsteret å gjøre hele eller deler av din presentasjon til "sin egen” - og ta litt av æren for den. 

Dersom det viktigste for deg er å få tilslutning til forslagene dine - er dette en lav pris å ”betale” - i forhold til å ikke bli hørt.

Møtemonsteret er blitt en snill pus

Av og til kan én slik prosess de-aktivere møtemonsteret for lang tid fremover. Han eller hun kan bli din nye venn. Men hva tenker du om dette? Spekulativt? Tja, kanskje. Verd det? Jeg har selv spart meg selv mange bekymringer med disse små anstrengelsene. Min vurderinger  - ja, det er verd det.

Lykke til. Husk at verden blir et bedre sted med færre møtemonstere og flere pusekatter... :- )