Ditt hemmelige våpen for å ta livet av ”dumme spørsmål” under presentasjonen.

Et dumt spørsmål på feil sted i presentasjonen, stilt av feil person, kan være kritisk for idéene dine. Så hvordan unngår du problemet?

Du stiller de dumme spørsmålene selv. Det er verdens enkleste triks, og her kommer det. 

Du har sikkert opplevd det. Såkalte ”dumme” spørsmål fra en kunde (eller potensiell kunde) midt under en presentasjon kan enten være deilig befriende, eller håpløse - og veldig ødeleggende. Dersom du får et håpløst og negativt ladet spørsmål midt i din presentasjon, kan stemningen i rommet lett snu - og prege tilbakemeldingene du får etterpå.

Ting kan gå til Bloksberg, rett og slett! 

Løsningen er enkel - forbered deg alltid på disse spørsmålene og still dem selv - før noen andre kommer deg i forkjøpet. 

Ikke vekke møtemonsteret.

La oss si at du har presentert er prosjekt og er nesten ferdig. Med ett rekker vårt kjære "møtemonster" opp hånden og sier avvisende - "æææhh... dette virker veldig komplisert og unødvendig kostbart, dere - jeg føler meg sikker på at vi går på en skikkelig økonomisk smell her".

Selv om du kan svare godt på dette - det er ikke slik du vil at innledningen til den avsluttende økonomi-delen skal være.

Nr 1. Forbered deg på motstand. 

Når du har laget din presentasjon, prøv å forestille deg hvilke skeptiske og negative innvendinger som kan komme. Og husk - ikke alle blir uttalt i møtet, noen blir bare notert bak øret og dukker ikke opp før i ditt neste møte.

Da kan det være for sent, for du var ikke tilstede da innvendingene og (de interne) diskusjonene kom.

Supertrikset. Vær akkurat passe usikker.

I eksempelet over, ville den beste løsningen være at du adresserer skepsisen selv. Da oppnår du at spørsmålet blir stilt på en mye vennligere måte, og du unngår at skepsis blir notert, lagret og tatt med ut av møterommet utenfor din kontroll.

Du kan for eksempel si : "Da jeg studerte dette forslaget, må jeg innrømme at jeg trodde det skulle bli alt for dyrt. Nå skal jeg vise dere et regnestykke som viser at dersom vi løser prosjektet på denne måten - så lander det allikevel godt innenfor budsjettet vårt." 

Jeg har vært med på en rekke møter hvor kolleger avtaler seg i mellom, på forhånd. For eksempel at kollega 1 presenterer, og kollega 2 er den som adresserer litt  :- ) sunn skepsis her og der, men som møtes av vennlige svar, fra kollega 1. Det fungerer! 

Andre eksempler.

Alle liker personen i rommet som tør å stille det dumme spørsmålet (som en selv sitter og lurer på....). Her er noen eksempler på formuleringer - som mange sikkert kan "oversette" og relatere til sine egne prosjekter:

- Men! Vil denne konstruksjonen virkelig tåle 50 års belastning, bygget med disse materialene?

- Så må vi stille oss spørsmålet: Er dette en forestilling som bare noen ytterst få vil interessere seg for? 

- Så la oss si at du kjøper 100 slike. Blir det ikke vanskelig å selge dem videre til kundene dine?

- Har vi virkelig råd til dette? Blir ikke dette alt for dyrt?

- Men vil det virkelig fungere? I praksis???

- Så lurer mange sikkert på - hva vil konkurrentene gjøre hvis vi gjør dette? Vil de ødelegge alt for oss?

Dette er ”klassiske følelser” som kreative selskaper ofte tar for lett på - og ikke forbereder seg på. Vær heller klar for litt motstand, tenk over hvilken type usikkerhet kunden lett vil kunne kjenne på - og adressér usikkerheten selv. 

Har du planlagt godt og forberedt deg på usikkerhet og motstand - vil du oppleve at det går lettere å få et engasjert ”ja” - som er akkurat hva du er ute etter... :- )

Lykke til!